I Leisure Suit Larry: Magna Cum Laude spiller du den overkåte jomfruen Larry Lovage, ikke fullt så heldig med utseende. Han er nærmere bestemt nevøen til den gode, gamle antihelten Larry Laffer. For de som ikke vet hvem Mr. Laffer er: De tidlige spillene med denne mannen var noen av de morsomste rollespillene som var tilgjengelig på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet.

Ikke nok med det, det første Larry-spillet var et av de første kommersielle interaktive spillene som så dagens lys. Du kunne skrive inn enkle kommandoer, og vår gode venn ville gjøre som du sa - det vil si - skrev du inn noe som ikke passet seg, eller ikke var inkludert i spillet, var sjansen stor for å få seg en kraftig - og ikke minst morsom - salve tilbake. Larry Laffer er uten tvil en klassiker.

Men dette er år 2004, og tidene har mildt sagt forandret seg. Larry Laffer har blitt gråhåret og pensjonist, mens hans navnebror og nevø Larry Lovage har tatt over familiedriften. Jepp, driften - ikke bedriften. For disse gutta er det bare en ting som gjelder - damer. Høye og lave, tykke og tynne, mørke og lyse, med briller og uten briller. Det er vel ikke en overdrivelse å kalle Larry-ene desperate. Målet ditt i spillet er ingenting mindre enn å få Larry Lovage til sengs med en av disse damene.

Larry er en upopulær student ved et college i USA. Det er egentlig ikke så rart, der han labber rundt og promper, urinerer og spyr ut usmakelige kommentarer til gud og hvermann. Settingen minner litt om American Pie og andre samme type filmer. Du finner et sett med tapere (denne gangen deg i rollen som Larry) og et sett med pene og fullkomne ungdommer, noen med diverse skavanker. Karakterene du treffer på er som hentet fra American Pie. For eksempel den tilsynelatende uskyldige korpsjenta med den "upassende" fetisjen. Ellers møter du på et lass med andre damer med sine kvalifikasjoner du prøver å lure med deg til rommet ditt, med hjelp av et utvalg sjekketriks sånn som bare Larry kan det.

Hele historien er konsentrert om selve colleget og byen rundt det. Det er kommet et tv-team til byen, som skal spille inn det populære programmet "Swingles" - et sjekkeprogram. Dette må selvfølgelig vår mann delta i, og for å overbevise tv-teamet at du er den rette personen, må du bevise at du kan legge ned damer uten problem. Det eneste som kan skape problemer er at du HAR et problem med damer: Det er veldig få av det motsatte kjønn som i det hele tatt gidder å snakke med deg. Da er det bare en ting som hjelper - alkohol. Larry vet nemlig å benytte seg av djevelens munnvann. Bortsett fra de gangene han selv blir sørpings, og nok en gang må gå hjem alene.

Du styrer Larry rundt om på universitetet og i byen, der han treffer på forskjellige utfordringer. Det vil si, mange av oppgavene du blir gitt er veldig like, og er basert på det samme prinsippet. Disse oppgavene er i form av korte småspill, som miksing av drinker, trampoline-hopping, dansing eller kontrollering av en sædcelle til rett sted.

For å klare disse småspillene trenger du en sub-gjennomsnittlig kontroll over piltastene, og lite mer. Det er med andre ord ikke mye hjerneaktivitet som skal til her. Her kunne utviklerne uten tvil lært en god del fra tidligere Larry-spill. Samme gjelder de andre oppdragene du får. Man kan fort bli lei, både av å gjøre det samme hver gang og å høre på de utdaterte one-linerne og sjekkelinjene som Larry har en tendens til å gjenta. Det kan være morsomt første gangen, men aldri i lengden. Dermed blir spillet veldig repeterende og enormt ensformet.

Positivt for opplevelsen er de nakne damene. Det er dette de fleste gutter og menn lever for - sånn har det vært, sånn er det, og sånn vil det alltid være. Det er ingenting å gjøre med det. Vi har alle en Larry i oss. Og i LSL: MCL får man se en ikke så liten dose nakenhet. Nakne animasjonsdamer sådan. Det er flere muligheter for å kle av disse damene. Du kan selvsagt skjenke damene fulle, eller danse både fletta og undertøyet av dem. Desto lenger du kommer i spillet, desto flere spretne pupper og rumper får du se. Det er vel bare vente på reaksjonene fra feministene her, ja.

Det beste med LSL:MCL er grafikken. Omgivelsene er fine og fargerike - men dog lite detaljerte, og de mange kvinnekroppene er velformede. Et lite pluss er at du får se noen lekre bilder av kvinnene som har stått modeller for babes'ene i spillet, mens neste brett hentes inn.

Som nevnt tidligere kan uttalelsene til Larry gå enhver på nervene. Spesielt det som blir sagt i enkelte av disse småspillene. Repetisjonene er mange, og er heller ikke spesielt morsomme. Det er synd, fordi stemmene til de forskjellige karakterene er ganske gode, særlig Larrys.

Det som irriterer mest med LSL: MCL er at det kunne vært så mye mer. Og det som irriterer enda litt mer er at denne utgivelsen ødelegger Larrys rykte. Hadde utviklerne bare stappet i litt utfordring i form av noe å gruble på! Å styre en sædcelle gang på gang er ikke det vi er ute etter i et spill. Det er synd å si det, men: Død over Larry Lovage, leve Larry Laffer!